Jeg oppdaget et lite bringerbærsted i helga, ikke så langt fra der jeg bor.
Der vokste det store søte bringebær.
Jeg tok med noen av mine små jente venner for å plukke.
Bonusen ble enda større enn bare bringebær ,
for akkurat der hvor bringebæra bodde var den en hemmelighetsfull skog.
Sjå her BRIT , her e ein hemmelig inngang te eit ripsbærtre,
Komma å bli med!
Og ja høgt der inni i den hemmelige skogen
vokste det et ripsbærtre
Nesten helt til himmels vokste det!!!
Hvor gøy er det ikke å finne sin egen skog .
Det var også en liten sti bort til et blåbærsted hvor sola kom så vakkert te!
Den største gleda var å nå tak i ripsene som hengte så høgt,
putte de i munnen og kjenne smake akkurat her og nå!
De som ikke gikk i munnen tvert , fikk bli med i bøtta
og ble det til deilig dessert for meg.
For hvem vil vel egentlig spise bær etter man har plukket de
så kortreist som mulig rett i munnen der og da.
Bare voksne som finner på slikt tull.
Jeg takker for å ha fått bli med et lite øyeblikk i barndommens univers!