Planen var en svipptur til Margretes Minde på Hitra,
men helt spontant la jeg avgårde mot Hokkeltinden!
Jeg la i vei med stor optimisme og hadde rent glemt min dårlig form og mange kiloer.....
Til mer jeg nærmet meg skjønte jeg jo at dette var større en bergene på Frøya!
180 m OPP var det mulig med min KROPP!
Men man kommer seg fram ved å løfte foten et forsiktig steg ad gangen.
Traff en trivelig kar som spratt oppover som ei anna fjellgeit,
mens jeg lignet mer på svartsneglen der jeg krøp meg oppover.
For å ikke virke helt i ekstrem forfatning prøvde jeg å leke naturfotograf...
Ikke det , jeg liker faktisk å ta bilder av gamle levde store furutrær,
de ser du mange av på vei til Hokkeltinden.
Og sannelig under over alle under jeg KOM OPP!!
Det føltes et øyeblikk som bestigning av Mount Everest
i forhold til åndenød som jeg mente kom av tynt luftlag.....
Så var det å nyte topp punktet med utsikt, skogkledde enger, hav og berg.
Et selfies må til.
Jeg ventet i det lengste, håpet på at det kunne komme noen nye spreke fjellgeitermennesker
for å ta et kult bilde av meg,
men NEI det var vist bare meg og Mannen før
som hadde tenkt på Hokkeltinden denne formiddagen 18.mai.
En fin tur var det dog,
selv om det var litt vått både før du kom til bestigningen og oppover.
Turen anbefales og er du litt bedre i form enn meg
( og det skal ikke så meget til)
så vil du synes turen er enkel og grei.
Turen anbefales og er du litt bedre i form enn meg
( og det skal ikke så meget til)
så vil du synes turen er enkel og grei.
Jeg vurderer nå skikkelig fjellsko,
har funnet ut at det er flere tinder å bestige på Hitraøen,
kanskje man skal våge seg på de også????
